Grunnen som er avsatt til det nye metroklargjøringssenter er den tidligere containerterminal tilhørende DSB sentralverksted. Verkstedet er i avvikling og har om kort tid flyttet all aktivitet ut av byen. Det er et framtidig byutviklingsområde, hvor de gamle verkstedsbygningene vil kunne inngå i en urban struktur.
Metroverkstedet, slik det fremstår i det eksisterende anlegg på Vestamager, karakteriseres av store innhegnede sporområder, hvor selve verkstedsbygningene og administrasjonen ligger i forbindelse med sporene. Anlegget preges av at det er planlagt uten relasjon til konteksten, og det er ikke tatt stilling til grensen. Møtet med omgivelsene er et gjerde.
Ser man for seg et slikt anlegg i en urban kontekst, vil det i kraft av sin utstrekning og avvisende karakter være trussel for byens kontinuitet og tilgjengelighet.
Vår oppgave er et studie i hvordan et slikt industrianlegg kan møte byen på nye måter, og hvordan en utveksling mellom det industrielle og det urbane kan generere nye romligheter og stemninger.
Oppgavens hovedfokus vil være å sette metroverkstedets arkitektur og funksjonsmessige krav, i forbindelse med områdets urbane problemstillinger. Klargjøringssenterets størrelse og funksjon framtvinger omfattende løsninger på de urbane krav plasseringen stiller, i forhold til trafikk, fotgjengerflow , tetthet og kontinuitet i byen. I samspill med konteksten hevder vi at prosjekter i denne størrelsen har et anvar i forhold til den omkringliggende by, og de foreliggende byplaner.
Oppgaven fremstår som en serie av romlige og strukturelle undersøkelser som omhandler begreper i forbindelse med oppgavens generelle problemstillinger, samtidig som den er konkret forslagstillende til hvordan metroverkstedet kan integreres i sin spesifikke kontekst på det givne sted.
CV
Top
Print
Share
RSS